Digital literacy

Alternativ B – digital literacy

Trenger vi egentlig en egen definisjon av literacy for digitale tekster? Diskuter spørsmålet med utgangspunkt i Belshaw 2014 samt minst én selvvalgt artikkel fra den øvrige pensumlitteraturen.

Street (2005, s. 4) skriver at om vi ønsker at elever skal tilegne seg kompetanse innen literacy fordi det vil hjelpe de til å bli mer kritiske, selvbevisste og i kontroll over egen skjebne, må vi bruke de samme argumentene for oss selv, når vi jobber med alternative tilnærminger til literacy-arbeid i seg selv. Det kan med andre ord være lurt å drøfte ulike definisjoner av literacy som begrep, fordi det kan romme så mye. Kanskje trenger vi en egen definisjon av literacy for digitale tekster, for å kunne skille literacy på dette området fra literacy på andre områder. Eller holder det å se på ulike tilnærminger til begrepet literacy, uten å ha en klar definisjon, og dermed kunne reflektere rundt flere synspunkter i sitt arbeid med digital literacy?

I lang tid har den tradisjonelle forståelsen av literacy vært evnen til å lese og skrive. Men denne forståelsen anses ikke som dekkende, og kan være problematisk (Belshaw, 2014, s. 11). Literacy er et tvetydig begrep, som en kan forstå på ulike måter. Det er ikke tilstrekkelig med én enkelt definisjon. Det reiser seg flere spørsmål ved den tradisjonelle forståelsen. Belshaw (2014, s. 11) stiller noen spørsmål: Hvorfor lese og skrive? Lese med hvilket nivå for forståelse? Skrive med hvilken grad av tydelighet? Kunne lese og skrive i hvilke tilfeller? Tekstbegrepet vårt og oppfatningen vi har av begrepet literacy er kanskje nødvendig å revidere, med tanke på den eldste tradisjonen.

Digital literacy består av to ord hvor det vil variere hva ulike personer legger i ordene, og nettopp derfor kan det være hensiktsmessig å reflektere rundt begrepene. Fordi digitale tekster kan være så mangt, ønsker ikke Belshaw å se på begrepet i entallsform, men heller i flertall. Vi snakker dermed om flere forskjellige literacies. Videre er literacy er et begrep som ikke kan forstås isolert, men må ses i relasjon til kontekst. Literacies er ikke nøytrale når det kommer til makt, sosial identitet og politisk ideologi, og er derfor svært kontekstavhengig.

Kanskje trenger vi ikke en egen definisjon av literacy for digitale tekster, men det vil kunne hjelpe å diskutere begrepet i ulike kontekster, for dermed å ha en klarere tanke rundt digitale tekster, og arbeid med dette. Vi ser at literacy kan forstås svært ulikt innenfor forskjellige tradisjoner, og Street (2005, s. 3) gir oss et innblikk i dette. Han presenterer fire ulike tilnærminger til begrepet literacy, som kan hjelpe oss å forstå deres konsekvenser, for eksempel i skapelse av og arbeid med litteracy-programmer rundt om i verden for barn og voksne. Han presenterer fire tradisjoner: literacy og læring, kognitiv tilnærming til literacy, sosiale praksiser og sosiale tilnærminger til literacy, og literacy som tekst (multimodalitet). Jeg vil ikke gå nærmere inn på dette, men nevner de fire tilnærmingene fordi en her ser hvor ulikt en kan forstå begrepet literacy. De fire kategoriene vektlegger ulike deler av samfunnet og mennesket, og dermed har ulike syn på literacy-begrepet. Street er altså tydelig i sin tankegang om nødvendige undersøkelser av de premissene som ligger til grunn, i arbeid med litteracy-programmer og undervisningsprogrammer.

For å være bevisst uttrykket digital literacy må vi studere begrepene hver for seg. Konnotasjon og denotasjon er teoretiske begreper som vil kunne hjelpe oss med dette. Denotasjon er ordets betydning i sin enkelhet, videre er konnotasjon den symbolske betydningen, eller tilleggsbetydning (Belshaw, 2014, s. 22). Et ords konnotasjon er altså den delen av betydningen som går ut over det rent denotative innholdet. Dermed kan vi reflektere over hva som ligger i begrepene, og være observante på at vi tillegger ord ulik betydning. For eksempel kan ordet digital ha ulikt innhold for to personer. En kan legge til helt ulik mening i det samme ordet. En er dermed aldri sikker på om en snakker på samme nivå og om den samme tingen med den andre personen. Belshaw (2014, s. 8) bruker ordet modifikator for å peke på bruken av to ord ved siden av hverandre, som i uttrykket digital literacy. En modifikator er noe som modifiserer noe, og uttrykket får en ny mening med et tilleggsord, som for eksempel når en tilføyer ordet digital til literacy. Kanskje er det derfor viktig å definere begrepet literacy, for å ha en klar forståelse av dette ordet, når en utvider uttrykket med et nytt ord som digital.

Belshaw (2014, s. 37-38) mener at digital literacy bør skje med utgangspunkt i interesse og nivå, i kontekst og progressivt. Han presenterer åtte essensielle elementer, som digital literacies er et produkt av. Disse åtte elementene er til stede i større eller mindre grad i digital literacy, i alle sammenhenger. I forsøk på en passende oversettelse til norsk kaller Belshaw (2014, s. 43-44) elementene for det kulturelle elementet, det kognitive elementet, konstruksjonselementet, det kommunikative elementet, mestringselementet, det kreative elementet, det kritiske elementet og det samfunnsmessige elementet. I en gitt kontekst er det ikke sikkert at alle elementene er like relevante, men en må selv avgjøre hvor mye av hver kategori en må se på. Med disse åtte elementene som grunnlag kan en utvikle ulike definisjoner ut i fra hvilken kontekst man er i. For å kunne vurdere og ta i betraktning disse åtte elementene Belshaw mener digital literacy består av, kan det være relevant å diskutere rundt begrepet literacy isolert sett slik jeg har gjort tidligere. Dermed vil en kanskje ha en tydeligere forståelse av digital literacy, når en ser på disse åtte elementene som Belshaw mener er ingrediensene i digital literacy. Jeg mener Belshaw, akkurat som Street, har en tanke om at en hele tiden må vurdere hva en legger i begrepet literacy sett i den konteksten en befinner seg i. Dermed vil en få god nytte av arbeid med literacy i ulike sammenhenger.

Svært få begreper vil bety bare én ting, det vil nærmere alltid være ulike symbolske aspekter ved ord, som kan variere fra person til person. I tråd med utviklingen innenfor teknologi og media er vi i mye større grad i dag innom ulike former for digital literacy enn tidligere. Nesten uansett hvor vi snur oss i hverdagen vil vi møte på digitale tekster. Det vil derfor kunne oppleves som et større behov for å drøfte begrepet literacy i dag, med tanke på alt digitalt vi er omgitt av i dette århundre. Som lærer vil jeg møte på digitale tekster, bruke det i min undervisning, og dermed vil jeg og må jeg lære om og få mer kunnskap på dette området. Vi er rett og slett nødt til å utvidet tekstbegrepet og forståelsen vi har av ”tekst”, for å kunne beherske arbeid med digitale tekster. Dermed mener jeg det vil bli nødvendig å utvide forståelsen av literacy, og kunne definere literacy i ulike sammenhenger. Slik vil arbeid med digital literacy kunne bli tydeligere, mer definert, lettere å vurdere i skolesammenheng, tolke og kanskje også gjennomskue.

Ingrid Løken

Referanseliste

Belshaw, D. (2014). The Essential Elements of Digital Literacy. Hentet fra: http://digitalliteraci.es

Street, B. V. (2005). Understanding and defining literacy. Hentet fra:

http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001461/146186e.pdf