Den framtidige lærars litterære kompetanse 

I denne oppgåva skal eg presentere ein sjølvvalt fagfellevurdert artikkel. Før arbeidet med denne oppgåva starta var eg ikkje klar over kva ein fagfellevurdert artikkel var. Etter å ha delteke på litteratursøkekurs fekk vi ei innføring i korleis vi best søkjer på litteratur, samstundes som vi blei kjend med omgrepet fagfellevurdert artikkel. Det er altså ein vitskapeleg artikkel som har blitt lest, vurdert og godkjent av andre forskarar på same fagfelt før den har blitt publisert i eit vitskapeleg tidsskrift (Kildekompasset, 2015, 21.04).

Den fagfellevurderte artikkelen eg har valt å presentere fant eg gjennom oria.no. Ved hjelp av søkjeordet «litteraturundervisning» kom eg til slutt over denne fagfellevurderte artikkelen: Lærerstudenten som leser – en undersøkelse av litterære erfaringer hos en gruppe norske og svenske lærerstudenter. Forfattarar av denne forskingsartikkelen er Beret Wicklund, Ann Sylvi Larsen og Gunilla Vikbrant. Vidare vil eg presentere denne artikkelen og deretter avslutte med å vise korleis den er relevant for emnet NORD2600.

Innhaldet i denne fagfellevurderte artikkelen omhandlar ein studie av norske og svenske lærarstudentars leseerfaringar. Gjennom forskinga problematiserer dei lærarstudentars litterære kompetanse innan litteratur og dei utfordringane lærarutdanninga står ovanfor. Denne studien er eit resultat av eit samarbeidsprosjekt mellom lærarutdanna i morsmålsfaga i nordiske land, gjennom Norplus-prosjektet. Formålet til Norplus-prosjektet er å fremme språk- og kulturforståing, litteraturlesing og undervisningskompetanse blant nordiske lærarstudentar. I denne artikkelen ser vi korleis det er ein tydeleg tendens at lærarstudentar er mindre aktive lesarar jo lågare klassetrinn dei kvalifiserer seg for å undervise på. Mange av lærarstudentane er positive til lesing, noko dei helst gjer for opplevingas skuld. Meir avansert litteratur og klassikarar, utforskande og reflekterte tilnærmingar til litteratur er det mangel på erfaringar rundt (Wicklund, Larsen & Vikbrant, 2016. s.119). Kva søkjer så denne artikkelen svar på?

Spørsmåla denne forskingsartikkelen forsøkjer å svare på er nært knytt til litterær kompetanse, og kva ein kan forvente av dagens lærarstudentar når det gjeld leseerfaringar. Er det viktig at lærarar i norsk- eller svenskfaget er engasjerte lærarar? Om svaret kjem frå ein lærarstudent som meg eller frå faglitteraturen, vil ein uansett få eit klart ja. Lærarens engasjement er generelt viktig i den vidare leseopplæringa i morsmålsfaget. Å utvikle elevens evne til å lese litteratur, det ein kallar «litterær kompetanse» er skulens arbeid (Wicklund, Larsen & Vikbrant, 2016, s. 120). Teksten spør difor vidare: «Hvilke erfaringer har kommende grunnskolelærere med skjønnlitteratur? Er de engasjerte lesere og hva slags litterær kompetanse har de?» (Wicklund, Larsen & Vikbrant, 2016. s.120).

For å få svar på desse spørsmåla studien og artikkelen stil, brukar forfattarane av artikkelen kvalifiserte kjelder rundt litterær kompetanse. Mange av kjeldene dei viser til er kjende for meg som nordisk-student, nokon av dei er til og med på litteraturlista for NORD2600. Dei viser blant anna til Litteraturundervisning i ungdomsskulen (2013) av Kjelen, som viser kva norsklærarar på ungdomsskulen forankrar undervisninga si i. Vidare forstår dei litterær kompetanse utifrå Culler (2002) sin definisjon, å lese tekstar som litteratur. Denne form for lesing føresett at lesaren kjenner tradisjonen, kulturen og dei litterære konvensjonane, noko vi sosialiserast inn i gjennom gjentekne møter med litteratur. Culler (2002) hevdar at litterær kompetanse er noko som må lærast. Ei anna kjelde artikkelen inkluderer er Hennig (2002), som delar litterær kompetanse i fire ulike komponentar og knytt desse til kompetansemåla i skulens norskfag. Kunnskap om tekst, kunnskap om kontekst, kunnskap om lesing og til slutt, litterær leseferdigheit (Culler, 2002). Seinare vil eg vise korleis desse kjeldene samsvarar med litteraturlista for NORD2600, gjennom blant anna Penne (2013) og Blau (2003).

Studien kvilar på eit empirisk grunnlag basert på 124 ulike lesehistorier frå ulike grunnskulestudentar i Norden. I desse lesehistoriene blei studentane bedd om å dele sine leseminner og møte med litteratur frå barndommen og fram til studiestart. Resultata viste eit klart skilje mellom lærarstudentane på barneskule- og ungdomsskule. Samstundes viser resultata at lærarstudentane kjenner gamal barnelitteratur godt, men at dei som framleis les, held seg til eit noko smalt utval av sjangrar, der bestselgarar dominerer. Her kan eg vere så ærleg å seie at eg kjenner meg att i utsegna. Vidare bekreftar studiet også Kjelens (2013) slutning om at lærarstudentar har få litterære erfaringar. 

Dei ulike funna denne artikkelen har gjort kan ein stille seg noko bekymrande til. Lesehistoriene gir eit godt bilete av kva sider av litterær kompetanse studentane opplev som meiningsfulle og er kjent med, som viser til studentanes lesekompetane. Hennig (2002) som Blau (2003), framhevar at lesing av tekstar som utfordrar og som er tvitydige er ein viktig del av litterær kompetanse. Denne forma for litterær kompetanse ser ein svært få tilfelle av gjennom lærarstudentanes lesehistorier. Litteraturen knytt til NORD2600 støttar på denne måten godt opp mot artikkelens hovudfunn. Dette vil eg no sjå nærmare på, korleis er denne artikkelen relevant for emnet NORD2600?

Nøkkelorda lærarutdanning, fritidslesing, leserolle, litterær kompetanse og litterær erfaring skildrar innhaldet av den fagfellevurderte artikkelen eg akkurat har presentert for dykk. Desse nøkkelorda vil eg òg seie er med på å skildre NORD2600 og litteraturen knytt til emnet. På denne måten blir denne fagfellevurderte artikkelen svært relevant. Eg vil difor plukke ut nokre tekstar på litteraturlista til NORD2600 og vise til konkrete samanfall. Sylvi Penne skriv i Skjønnlitteraturen i skulen i eit literacy-perspektiv (2013) at elevar på vidaregåande manglar leseerfaring. Dette kan ein tenkje seg heng saman med forskingsresultatet til den fagfellevurderte artikkelen. Ein såg i denne forskinga at nettopp lærarstudentane mangla ei vid tekstkompetanse.

Vidare viste forskinga i den fagfellevurderte artikkelen at litterær kompetanse utviklast gjennom konkret og praktisk arbeid med litterære tekstar, gjennom nærlesing og litterære samtalar, der formålet er at studentanes personlege tolkingar kan utviklast gjennom tolkingsfellesskap (Wicklund, Larsen & Vikbrant, 2016, s. 130). Her vil eg igjen trekke fram Blau (2003) frå litteraturlista til NORD2600. Blau presenterer i The Literature Workshop. Teaching Texts and Their Readers (2003) det han omtaler som «mogleggjerande literacy», der han skildrar viktigheita av at studentane individuelt og saman kan kome fram til tolkingar av tekstar. Poenget til Blau er at lærarane ikkje må overlevere tolkingar, der studenten oppfører seg som kunde av litterære tolkingar heller enn å produsere dei sjølv. Studentane vil derimot kunne utvikle sin litterære kompetanse gjennom eit tolkingsfellesskap der ein har moglegheit til å prøve og feile. Nettopp dette meiner den fagfellevurderte artikkelen er viktig, studentane treng konkrete erfaringar med at utforskande tolmodig lesing kan vere både spennande og lærerikt (Wicklund, Larsen & Vikbrant, 2016, s. 131). Nettopp dette støttar Blau sin tankegang.

Ei anna vinkling eg vil vise i forhold til denne fagfellevurderte artikkelens relevans, er rett og slett viktigheita av emnet NORD2600. Litteraturen vi som studentar blir presentert for i NORD2600 omhandlar nettopp desse nøkkelorda som summerer den fagfellevurderte artikkelen. På denne måten kan ein tenkje seg at dette emnet, som ein del av lektorutdanninga er med på å bevisstgjere oss lærarstudentar og samtidig byggje opp vår litterære kompetanse. Den fagfellevurderte artikkelen problematiserte nettopp dette, dei utfordringane lærarutdanninga står ovanfor ved lærarstudentars manglande litterære kompetanse. Som student i emnet NORD2600 vil eg seie at emnet er med på å bevisstgjere mine tankar rundt litterær kompetanse og ikkje minst betre min litterære kompetanse som lærarstudent. På denne måten vil eg seie at dette emnet er med på å utdanne litterært kompetente  lærarstudentar.

Litteraturliste:

Blau, S. (2003). The Literature Workshop. Teaching Texts and Their Readers. Portsmouth, NH: Heinemann.

Culler, J. (2002). Structural Poetics: Structuralism, Linguistics and the Study of Literature.                              London: Routledge.

Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kjelen, H. (2013). Litteraturundervisning i ungdomsskolen. Kanon danning og kompetanse.                          Doktorgradsavhandling. Trondheim: NTNU, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk og               litteratur.

Kildekompasset. (2015, 21.04). Hva er en fagfellevurdering? Henta frå                                               http://kildekompasset.no/kildekritikk/ord-uttrykk/hva-er-fagfellevurdering.aspx

Penne, S. (2013). Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm.

Wicklund, B., Larsen, A.S. & Vikbrant, G. (2016). Lærerstudenten som leser – en undersøkelse av                 litterære erfaringer hos en gruppe norske og svenske lærerstudenter. Nordisk tidsskrift for                   pedagogikk og kritikk, 2(1), 119-132

Inger Line Berdal