Lesing, skriving og kritisk tenkning

Fagfellevurdert artikkel funnet på https://www.ntnu.no/ub: ”La importancia e impacto de la lectura, redacción y pensamiento crítico en la educación superior” skrevet av David Flores Guerrero. Denne fagfellevurdert artikkelen er gitt ut i Zona Próxima, en publikasjon som gis ut hvert semester av Institutt for utdanningsstudier, på Universidad del Norte i Colombia. Den engelske tittelen er ”The importance and impact of reading, writing and critical thinking in higher education”. Min norske oversettelse er ”Viktigheten og virkningen av lesing, skriving og kritisk tenkning i høyere utdanning”. 

I min bloggpost vil jeg gjøre rede for innholdet i Guerrero sin artikkel, hva den søker svar på, synspunkt og funn, hvilket teoretisk grunnlag artikkelen hviler på og hvorfor artikkelen er relevant for emnet NORD2600. I denne artikkelen diskuterer Guerrero de akademiske fordelene ved å lese, skrive og tenke kritisk. Han skriver om hvordan disse ferdighetene er høyst nødvendig i høyere utdanning, spesielt for den optimale utviklingen hos studenter innen akademia. Det å lese, skrive og tenke kritisk er nødvendige ferdigheter for at en student skal kunne møte utfordringer i den globale verden. Hvis unge mennesker ikke besitter disse ferdighetene i stor nok grad, vil de ha en utfordring i jakten etter arbeid, samt i deltakelse i sosiale og kommunikative aktiviteter.

Globaliseringen og den økende integrasjonen av ulike økonomier fører til gjensidig avhengighet mellom samfunn, grupper og individer. Vi lever i kunnskapssamfunnet, også kalt informasjonssamfunnet. Guerrero (2016, s. 130) presenterer Friedman (2005) sin argumentasjon om en ”flat verden”, hvor både økonomi, politikk og næring beveger seg horisontalt. I kunnskapssamfunnet har vi fått en måte å samarbeide på, med mer gjensidig avhengighet, som følge av dette en ny måte å tenke på for å tilfredsstille dagens og morgendagens utfordringer. Vi står overfor nye utfordringer i den globalisert verden, men òg nye muligheter for den som klarer å delta aktivt i det nye samfunnet. Dermed er det viktig å utvikle ferdigheter som kreves for å oppnå deltakelse i kunnskapssamfunnet vi lever i.

Guerrero har OCDE¹ som en av hans viktigste kilder, og refererer stadig til dette. OCDE (2011) spør: Er studentene godt forberedt på å respondere på fremtidens utfordringer? Er de kapable til å analysere, resonnere og kommunisere deres ideer? Har studentene funnet interesse i å leve som produktive medlemmer av samfunnet? Dette er spørsmål Guerrero sin artikkel søker svar på. Han ser lese- og skriveferdigheter som høyst nødvendig for å oppnå dette, så vel som kritisk tenkning. Dette særlig i utdanningssektoren, og spesielt i høyere utdanning, men også svært viktig for elevene i yrkesfaglig utdanning.

Videre går Guerrero over til å snakke om de grunnleggende ferdighetene, og bakgrunn for hvorfor det er så viktig. Han refererer til Shanahan (2006), som skriver om lesing som et undervurdert verktøy for å utvikle og forbedre skriveferdigheter og evne til kritisk tenkning. Her presenteres det hvordan lesing og skriving er funksjonelle aktiviteter som kan kombineres for å møte spesifikke mål, som å tilegne seg nye ideer og tankesett presentert i en tekst. Lesing og skriving er flyt av felles kunnskap. De som kan skrive sine egne tekster, blir i bedre stand til å forstå tekster produsert av andre. Konkurransedyktige selskaper og ettertraktede skoler etterspør slike ferdigheter. Dette er et viktig argument for Guerrero, som han gjennom hele teksten viser til i sine refleksjoner rundt hvorfor skriving, lesing og kritisk tekning er så viktig.

Guerrero (2016, s. 131) presiserer at det videre er nødvendig å identifisere problemene og utfordringene vi står overfor i anvendelse av disse ferdighetene. Sosioøkonomiske forhold spiller inn, lesing foregår i størst grad i hjem med en bred bokhylle, slik både Skaftun (2014) og Penne & Hertzberg (2008) også har kommet fram til. Guerrero viser til statistikk fra OCDE og UNESCO om hvor mye lesing som foregår i husstander i ulike land.

Ifølge OCDE er lesing for fornøyelsens skyld assosiert med grad av oppnådde leseferdigheter. PISA-undersøkelser fant en avgjørende forskjell mellom studenter som har en gode og dårlige prestasjoner i lesing. I dette ligger det faktum at de studentene som gjorde det godt leste for fornøyelsens skyld, og var mer opptatt av dette, enn hvor mye tid de viet til lesingen. Guerrero vil minne om viktigheten av å fremme lesing som en daglig vane blant befolkningen, viser til statistikk fra SEN (2013) om hjerneaktivitet. Når vi leser tvinger vi hjernen til å sortere tankene, koble sammen ideene, trene hukommelsen og fantasere, som forbedrer vår intellektuelle kapasitet ved å stimulere våre nevroner. Altså er lesing inngangen til kunnskap, fantasi, innovasjon og kreativitet – hvilket er egenskaper hos en kritisk tenker og krav i en globalisert verden.

Guerrero ønsker videre å diskutere hvordan en kan fremme lesing, og hvordan motivasjon for lesing er så viktig. Lærere bør hjelpe unge mennesker til å oppdage formålet med lesing, at elevene kan bruke disse ferdighetene ikke bare faglig, men i alle aspekter i livet. Mange ulike måter å utvikle, fremme og ta vare på disse ferdighetene. Guerrero (2016, s. 132) refererer til Pang, Muaka, Bernhardt og Kamil (2003) om viktigheten av å snakke med elevene om ulike formål med lesingen, bruk av ulike typer litteratur som artikler, historier, informative tekster, fremme ulike og alternative måter å lese på, og bruke litteratur som føles interessant og relevant for elevene. Dette for å motivere elevene til å lese mer. Elevene vil da lære et nytt vokabular som vil gjøre de i stand til å delta aktivt i diskusjoner rundt ulike tema. De får utforsket ulike aspekter og dilemmaer rundt ulike tema, og på denne måten stimulerer en ikke bare leseferdighetene og forståelsen, men også den kritiske tenkningen.

Artikkelen søker altså svar på hvordan lesing er viktig for optimal utvikling hos unge, for å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet. I dagens samfunn preget av globalisering, flyt av informasjon og kommunikasjonsteknologi er det nødvendige med nye paradigmer og diskurser for å løse de aktuelle problemene. Guerrero (2016, s. 132) ønsker å tydeliggjøre at dette krever kompetente lesere, skrivere og kritiske tenkere. En person som klarer å bruke sine evner til å tenke kritisk, kan sette hendelsene i sammenheng, tolke, gi og finne mening. Kort sagt kan den kritiske tenkeren se hvordan alt er bundet sammen. Nicolaysen (2005) er en av flere som skriver om hvordan arbeid med tekst er kulturdeltaking. Han skriver at litteraturen i alle sine varianter gir ulike utkast til å tenke seg verden helt eller delvis annerledes enn den umiddelbart tilgjengelige omverdenen. Jo mer rustet vi er i de grunnleggende ferdighetene, jo mer nysgjerrighet vil vi oppleve at vi føler, og jo bredere syn på verden vil vi oppnå. Guerrero (2016, s. 133) vil tydeliggjøre akkurat dette. Skaftun (2014) skriver, som Guerrero og Nicolaysen, om hvordan grunnleggende ferdigheter er redskaper til å tenke med. Lesing og skriving gir tilgang til nye verdener. Elevene blir en del av det skriftkulturelle fellesskapet, og de blir i stand til å posisjonere seg på en selvstendig måte, og dermed kunne møte de utfordringene vi står overfor i kunnskapssamfunnet.

Penne (2013) har også en tydelig danningsdimensjon i sin litteratur. Hun skriver både om norsk som identitetsfag, og om skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. Hun trekker frem at vi finner konkurrerende fortellinger om livet, verden og verdiene i litteraturen. Lesing er avkoding, men i like høy grad tolkning i kontekster, som kan gjøre at et individ deltar helt og fullt i samfunnet. Guerrero reflekterer også rundt et individs muligheter for deltakelse i samfunnet, og om de kravene i et kunnskapssamfunnet preget av globalisering og fremskritt innen teknologi som krever kompetanse innen de grunnleggende ferdighetene. Slik kan vi være aktive medborgere i vårt samfunn.

Også Aase (2012) drøfter dette perspektivet. Hun ser på skriveprosesser som danning og diskuterer hvilken rolle skolens og norskfagets skriveprosesser spiller for det danningsoppdraget norskfaget er pålagt. Danning krever at eleven blir utfordret på sin egen tenkning og på synspunkter og virkelighetsforståelse som en opplever som selvsagte. Danning krever åpenhet for andres tanker, fleksibilitet i tenkningen. Guerreros refleksjoner rundt dette gjør artikkelen hans høyst relevant for emnet, i mine øyne. Han skriver hvor viktig det er at utdanningsinstitusjonene fremmer og utvikler gode lese- og skrivevaner, og den kritiske tenkningen, som vil bidra til kreativitet, fantasi og innovasjon hos elevene. Guerrero (2016, s. 133)  refererer igjen til OCDE (2010): Verden trenger unge som kan løse aktuelle problemer, og på samme måte presentere nye paradigmer. I kunnskapssamfunnet vil kritisk tenkning og analytisk lesing som ferdigheter gi de unge verktøy som er nødvendig for å møte utfordringene i dagens samfunn.

Avslutningsvis vil jeg presisere den relevansen jeg mener artikkelen har for emnet NORD2600. Guerrero snakker om ferdigheter en må besitte i kunnskapssamfunnet vi er en del av i dag, og hvordan dette fører de unge til å bli aktive deltakere som kan løse morgendagens utfordringer. Dette er alle ferdigheter vi ser som viktige innen literacyperspektivet i NORD2600. Danningsaspektet og det å være en informert og deltakende medborger i samfunnet kommer tydelig frem hos Guerrero, noe vi også finner diskusjon rundt i pensumlisten for NORD2600.

Referanseliste:

Guerrero, D. F. (2016). La importancia e impacto de la lectura, redacción y pensamiento crítico en la educación superior. Zona Próxima, (24), s. 128-135. Hentet fra: http://rcientificas.uninorte.edu.co/index.php/zona/article/view/7200/8727

Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse: arbeid med tekst som kulturdeltaking. I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, s. 9-31. Oslo: Samlaget.

Penne, S. (2013). Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 43-54. Oslo: Cappelen Damm.

Penne, S. og Hertzberg, F. (2008). Metaspråklig bevissthet som medium for læring. I Muntlige tekster i klasserommet, s. 53-61. Oslo: Universitetsforlaget.

Skaftun, A. (2014). Leseopplæring og fagenes literacy. I Nordic Journal of Literacy Research, vol. 1, s. 1-15. Hentet fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr

Aase, L. (2012). Skriveprosesser som danning. I S. Matre et. al. (red.) Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser, s. 48-58. Oslo: Universitetsforlaget.

Fotnoter

OCDE¹ –  Organización para la Cooperación y el Desarrollo Económicos, tilsvarer OECD – Organisation for Economic Co-operation and Development

Ingrid Løken