Digital literacy

Alternativ B – digital literacy

Trenger vi egentlig en egen definisjon av literacy for digitale tekster? Diskuter spørsmålet med utgangspunkt i Belshaw 2014 samt minst én selvvalgt artikkel fra den øvrige pensumlitteraturen.

En tradisjonell forståelse av literacy har i lang tid vært evnen til å kunne lese og skrive, med andre ord fravær av analfabetisme. På norsk kan literacy oversettes til skriftkyndighet, og innebærer det å ha lese- og skrivekompetanse. Det finnes mange utviklede definisjoner av literacy for digitale tekster og som har fått navnet digital literacy. Hva et det egentlig som skiller digital literacy fra literacy? Trenger vi en egen definisjon?

Vi lever i et samfunn hvor vi ikke bare blir utsatt for tekst gjennom papir og trykk, som kan bli sett på som den tradisjonelle måten å se literacy på. Det finnes nå svært mange ulike medium som formidler tekst på ulike måter. Mye har skjedd innenfor teknologien, og det er ikke alltid nok å kunne lese og skrive lengre. Man må ha digitale ferdigheter for å kunne håndtere ulike digitale tekster.

Lankshear og Knobel (2015) presenterer i sin artikkel blant annet noen tradisjonelle definisjoner av digital literacy. Richard Lanham argumenterer for at literacy har utviklet seg fra å bety «evnen til å kunne lese og skrive» til å bety «evnen til å forstå informasjon uansett hvordan den er presentert» (Lankshear og Knobel 2015). For å være digital literate må man være kjapp når man skal bevege seg mellom ulike medium, og man må klare å tilpasse det mediet man bruker til den type informasjon man skal formidle og til det publikumet man skal nå.  Man kan derfor si at digital literacy er noe annet enn det å kunne lese og skrive, det innebærer også det å kunne være kompetent med ulike digitale tekster og å kunne forstå hvordan ulike typer tekst formidler informasjon. Man må være tilpasningsdyktig. Likevel, har man ikke alltid måttet tilpasset seg ulike typer tekst?

Belshaw (2014) argumenterer i sin artikkel for at digital literacy ikke er noe nytt som har vokst fram og som skiller seg fra det gamle. Før teknologien og datamaskinen ble tekst skrevet for hånd eller trykt. Når boktrykkerkunsten kom var det dette som var det nye sammenlignet med å skrive for hånd. På denne tiden var dette digital literacy. Kan man da argumentere med at digital literacy er noe nytt og annerledes, og som derfor trenger en egen definisjon? Det at vi før skrev alt for hånd, trykte skrift og nå skriver og leser på datamaskinen er bare ulike former for literacy. Når samfunnet utvikler seg vil det alltid komme nye typer tekst og medium man må bli kompetent i. På denne måten kan man si at det er måten vi leser og produserer tekst på som har forandret seg, og at det rett og slett er begrepet literacy som har blitt utvidet. Hvis man ser på det på denne måten kan man si at man ikke trenger en egen definisjon av digital literacy, men heller en utvidet definisjon av literacy.  

Det finnes likevel mange eksisterende definisjoner av digital literacy, og Belshaw mener disse er problematiske. De eksisterende modellene prøver å være nøytral når det kommer til makt, sosial identitet og politisk ideologi (Belshaw 2014). Mange eksisterende definisjoner ser på digital literacy som noe med validitet. Lankshear og Knobel (2015) påpeker at det er lite bekymringer for hva folk gjør med informasjonen på internett, om det er sannhet eller har blitt manipulert. En viktig del av digital literacy vil være ulike sosiale praksiser og måten man engasjerer seg i forskjellige multimodale tekster på. Det interessante vil ikke være om man klarer å håndtere digitale ferdigheter, men hvordan man forholder seg til de ulike typene med tekst. Literacy for digitale tekster kan trenge en egen definisjon hvis man tar hensyn til at tekst kan bli manipulert og påvirket av den som kommuniserer teksten. Det kreves også en større forståelse for hvordan man skal forholde seg til ulike typer tekster. Det som er interessant for digital literacy er å se på hvordan man presenterer ulik informasjon ut ifra hvilken kanal (Lankshear og Knobel 2015). Det er kanskje akkurat dette som er spesielt for digital literacy, og som gjør at det skiller seg fra literacy.  

Belshaw presenterer en utvidet definisjon av digital literacy som han kaller «the eight essential elements of digital literacies». Denne modellen er mer detaljert og tar hensyn til flere ulike elementer som kan være med å påvirke kompetansen i digital literacy. Belshaw mener at det å være literate er noe som burde blitt sett på som en skala i ulike grader. De åtte elementene han deler inn i er det kulturelle element, det kognitive element, konstruerende element, det kommunikative element, det problemløsende element, det kreative element, det kritiske element og det samfunnsmessige element. I ulike situasjoner vil det variere hvor mye hvert element vil vektlegges, men denne modellen gjør det mulig å kunne tilpasse begrepet digital literacy ut ifra hvilken kontekst du befinner deg i (Belshaw 2014).

Jeg vil med dette konkluderer at ved å ha en egen definisjon av digital literacy blir man mer oppmerksom på de ulike delene digital literacy blir påvirket av. Man blir mer oppmerksom på at det er mye som påvirker kompetansen i digital literacy, og det handler ikke bare om å kunne håndtere en datamaskin. Ulike typer tekst trenger ulike typer tilnærminger. Belshaws definisjon med de åtte elementer, er en god løsning på dette, da man kan tilpasse digital literacy ut ifra hvilken tekst du skal jobbe med.

Inga Marie Hansen Hoøen

Kilder:

Belshaw, D. (2014). The Essential Elements of Digital Literacy. Hentet fra: http://digitalliteraci.es

Lankshear, C. & Knobel, M. (2015). Digital Literacy and Digital Literacies: - Policy, Pedagogy and Research Considerations for Education. Nordic Journal of Digital Literacy, nr. Jubileumsnummer, 8-20.