Retorikk i elevars utvikling av multiliteracy

Alternativ C – norsk og multiliteracy

Bruk den multimodale analysen frå økta den 6. september som utgangspunkt for å skrive eit blogginnlegg der du diskuterer kva retorikk kan brukast til i arbeidet med å utvikle elevars multiliteracy. Bruk relevant pensumlitteratur som støtte for diskusjonen, t.d. Løvland 2010, Jewitt 2016 og/eller Liestøl m.fl. 2009 (ev. også Jonas Bakkens Retorikk i skolen).

Retorikk i elevars utvikling av multiliteracy

Dagens samfunn er ikkje det same som då våre foreldre vaks opp. Dagens samfunn er til og med noko forandra for skuleelevar, frå det samfunnet eg som 22-åring vaks opp med. Kommunikasjonsforma har endra seg i takt med den teknologiske utviklinga. Omgrepet «visual turn» blir ofte nytta som eit bilete på korleis kommunikasjonsforma har endra seg frå å eintydig handle om det verbale språk, til også å ha eit fokus på det visuelle. Løvland (2010) meiner at multimodale tekstar er vår tids kommunikasjonsform. Det meiningspotensialet som ligg i å kombinere verbalspråk, lyd og bilete har lenge vore nytta av ulike mediar.

Ein ser i dagens samfunn ei utvikling av det tradisjonelle omgrepet literacy. Den tradisjonelle forståinga av literacy som lese- og skrivekyndigheit, samt å reflektere og kunne vurdere tekst, blir gjennom omgrepet multiliteracy noko breiare. Globaliseringa har vore ein faktor som har påverka literacy-omgrepet, og dermed ført omgrepet multiliteracy inn på bana (Skjelbred & Veum, 2013). Forskargruppa The New London Group lanserte «multiliteracy» i 1996 for å framheve to sentrale aspekt ved det moderne samfunnet. For det første må literacy ta innover seg det kulturelle og det språklege mangfaldet som eksistera i ei stadig meir globalisert verd. For det andre må literacy-pedagogikken ta omsyn til mangfaldet av tekstar og dei nye kommunikasjonsformene som ei følgje av den teknologiske utviklinga, som nemnt over (Skjelbred &Veum, 2013).

Elevar i skulen møter multiliteracy kvar dag. Den største didaktiske utfordringa for skulen er ikkje å utvikle elevars tekniske eller skapande ferdigheiter. Utfordringa for lærarar ligg heller i det å skape bevisstheit og evne til kritisk tilnærming, både til eigen og andre sitt bruk av semiotiske ressursar og multimodale tekstar (Skjelbred & Veum, 2013). I Læreplanen Kunnskapsløftet, under norskfagets hovudområder kan vi lese: «Samansette tekstar er ein naturleg del av dei tekstane elevane skal lese og utforme» (Kunnskapsdepartementet, 2013, s.3). Korleis skal vi som lærarar klare å utvikle elevars multiliteracy? Retorikk er mitt svar i denne omgang, vidare vil eg difor diskutere korleis retorikkens omgrepsapparat kan vere til hjelp i å skape bevisstheit og evne til kritisk tenking. Bakken (2014) presentera ei retorisk analyse ein kan ta i bruk på samansette tekstar, denne vil eg diskutere. Det er viktig å spesifisere at retorikkens verkty må vere noko kjent for elevane for at dei skal vere til hjelp. Om elevane ikkje er godt kjent med retorikkens verkty, vil det vere unødvendig å presentere retorikk og denne form for analyse.

Retorikk som verkty kan hjelpe elevane til å få eit nyansert blikk på multimodale tekstar. Dei ulike retoriske omgrepa kan gi innsikt i korleis mangfaldet av tilgjengelege semiotiske ressursar blir utnytta til å løyse ulike kommunikative oppgåver. Dei retoriske omgrepa vil kunne bidra til auka tekstforståing og elevane kan dermed bli i stand til å «gjennomskue» multimodale tekstar, gjennom nøye retorisk analyse. Gjennom den retoriske analysemetoden som er bygd opp som ein serie spørsmål ein kan stille til teksten, vil elevane bli bevisste kva grep som blir brukt i formidlinga av den kommunikative multimodale teksten.

For å gjere det klarare korleis retorikken kan vere til hjelp, har eg tatt med ein samansett tekst som eg vil vise til. Det er viktig å påpeike at omgrepet tekst kan vere så mangt, i denne situasjonen har eg valt ein Plan-plansje som er satt saman av fleire modalitetar. Den retoriske analysen vil kunne setje i gang tankeprosessen rundt den samansette teksten, som i dette tilfellet er reklame for Plan-fadder. Analysen kan fungere som ein leseinstruks, noko som kan vere med på å forhindre lesestopp hos elevane. På denne måten kan ein tenkje seg at dei fleste elevar vil føle meistring. Elevane blir aktiverte, dei må ta stilling og vurdere ved bruk av denne analysen, noko som vil forsterke deira kritiske evne. Retorikkens omgrep vil og føre til at oppgåva blir meir konkret, noko handfast, som kan vere til hjelp i startfasen av eit arbeid. 

Ved å nytte oss av den retoriske analysen vil elevane også kunne bryte ned teksten i fleire delar. Dei ulike modalitetane i den samansette teksten får meining kvar for seg, samstundes som heilskapen blir tydelegare. På denne måten kan elevane få eit klarare bilete av heilskapen, etter å ha vurdert modalitetane kvar for seg. Elevanes bevisstheit vil kunne bli klarare ved hjelp av retorikk, nettopp ved å sjå del for del og forstå effekten av desse. Samstundes kan retorikkens omgrep opne elevanes auge for det dei instinktivt ikkje såg. Ein kan altså bli merksam på små modalitetars eigenskapar og deira verking, ved å ta i bruk retorikkens analyse. Kva har fargane å seie for ditt inntrykk av Plan-plansjen? Kvar er dei ulike bilete, skissar og logoar plassert i forhold til kvarandre? Slike detaljerte spørsmål still retorikken, og kan bidra til å utvikle elevanes kompetanse innan multiliteracy.

Som vist vil eg seie at retorikk har ein effekt i det å utvikle elevars multiliteracy. Men det finst kanskje nokre utfordringar og? Retorikken har mange omgrep, mange små og detaljerte omgrep. Ein kan tenkje seg at det kan bli for detaljert å følgje den retoriske analysen som Bakken presentera. Ved å sjå på kvar minste modalitet i Plan-plansjen kan det ta fokuset frå sjølve formålet ved plansjen. Truverdigheita til plansjen kan kanskje òg forsvinne gjennom ei grundig analyse? Pathos, ethos og logos er omgrep som har stor betyding og kan tydeleggjere bakgrunnen og meininga til teksten, men kanskje kan denne grundige analysen skygge for kjensla vi først fekk i møte med Plan-plansjen? Elevane kan med dette tenkje for materialistisk og «gjennomskue» verkinga.

Som nemnt tidlegare føresett det godt forarbeid med retorikk før ein presentera eit spørsmålsrepertoar som Bakken (2014) gjer på side 90-92. Om elevane derimot kjenner til omgrepa innan retorikk, trur eg at dette kan bidra til utvikling av elevars multiliteracy. Retorikk bidreg til å sjå heilskapen i delar. Ved å sjå på kvar forskjellig modalitet kvar for seg, ser ein kva betyding det har for heilskapen av inntrykket vårt. Slik kan elevane få nye nyansar og nytt blikk på den samansette teksten. Retorikken bidreg til ei forståing rundt oppbygginga av multimodale tekstar, elevars multiliteracy blir altså utvikla. Ein kan på ein måte seie at retorikk legg fram sanninga bak poenget, elevar kan «gjennomskue» kommunikative tekstar. Eg meiner at elevane gjennom bruk av retorikk kan forstå betre si eiga forståing, noko som er med på å utvikle multiliteracy.

 
Inger Line Berdal

Litteraturliste:

Plan Noreg

https://www.google.no/search?q=reklame&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjqrv2ns_3OAhWMDywKHTF7CvUQ_AUICCgB&biw=638&bih=685#tbm=isch&q=plan+fadder&imgrc=4zflUDUiH6Ut4M%3A

Kunnskapsdepartementet. (2013) Læreplanen i norsk (NOR1-05). Oslo: Utdanningsdirektoratet.  Henta frå http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Hovedomraader?lplang=nno

Løvland, A. (2010). Multimodalitet og multimodale tekster. I Tidsskriftet viden om læsning nr. 7, s. 1-5 Hentet fra: http://www.videnomlaesning.dk/media/1607/anne-lovland.pdf

Skjelbred, D. og Veum, A. (2013). Innledning – Literacy i læringskontekster. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 11-25. Oslo: Cappelen Damm.