søndag 6. november 2016

Å lære lesing gjennom skriving


I denne bloggteksten vil jeg presentere en fagfellevurdert artikkel som er relevant for emnet NORD2600. Jeg har valgt Genlott og Grönlund (2013) sin artikkel Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested og vil i denne teksten presentere innholdet i artikkelen, hva slags teoretisk grunnlag den hviler på, hvilke metodiske valg som er tatt og viktige funn. Avslutningsvis vil jeg forklare hvorfor artikkelen er relevant for emnet.

Genlott og Grönlund (2013) presenterer at det å lære å lese og skrive er en ferdighet som dessverre ikke alle lærer seg tilstrekkelig.  Den enorme økningen av informasjonsaktiviteter på grunn av internett og annen informasjonsteknologi har gjort literacy-ferdigheter enda viktigere for enda flere mennesker. Dette er en av grunnene til at literacy-utdanning må forbedres, slik at flere barn i verden får bedre sjanser til å lære seg dette. Det er også svært viktig å lære seg dette tidlig, da tidligere forskning viser at barn som havner bak i tidlig alder når det gjelder skrive- og leseutvikling, får vanskeligheter i skolen senere ettersom tekster blir lengre og mer komplisert. Genlott og Grönlund (2013) ønsker å bidra til å utvikle bedre metoder for å lære å lese og skrive i tidlig alder, og tester i sin studie en ny metode utviklet for å forbedre lesing og skriving i tidlig alder.

Den nye metoden som Genlott og Grönlund (2013) tester i sin studie kalles «Integrated Write to Learn», og forkortes iWTR. Denne metoden lar barn i 1.klasse bruke datamaskiner til å skrive tekster og senere diskutere de sammen med klassekamerater og lærere. Det å skrive for hånd er utsatt til 2.klasse. På denne måten jobber iWTR med en prosess av gangen, i motsetning til den tradisjonelle metoden. Den tradisjonelle metoden krever at elever utvikler to utviklingsprosesser parallelt, en kogntiv (lære å lese) og en motorisk (lære å skrive med blyant). Metoden iWTR, inkluderer også informasjons og kommunikasjonsteknologier (information and communication technologies), og forkortes ICT.

Genlott og Grönlund (2013) presenterer tre hypoteser som den søker svar på. Den første hypotesen, H1 er at det å dele disse prosessene i to vil gjøre det lettere for alle barn, men spesielt de med lavere motorisk utvikling, å utvikle lese- og skriveferdigheter over perioden det første skoleåret. H2 handler om at ICT-verktøy kan forbedre læreprosessen til skriving og lesing. Slike verktøy inkluderer det opplagte tastaturet, og taleteknologi og internettsteder. H3 handler om at sosial skriveprosess som inkluderer barn i en samarbeidende utvikling er ledende til læring. Målet til prosjektet var derfor å undersøke følgende spørsmål: Forbedrer iWTR-metoden barns ferdigheter i skriving og lesing? Hvilke læringsfaktorer er essensielle for å gjøre integreringen av ICT og elevenes literacy-utvikling så gunstig som mulig for elevenes lese- og skriveferdigheter?

Det teoretiske grunnlaget artikkelen hviler på er det sosiokulturelle perspektivet som vektlegger den sosiale, kulturelle og historiske konteksten av språk. Dette baserer seg på Barton (2001) og Street (1984) sitt arbeid. I dette perspektivet tar læring sted i både formelle og informerende kontekster, og viktige aspekt med læring inkluderer verktøy og utvikling av redskaper. Noe av det viktige her er at lesing og skriving er definert av kulturelle og sosiale aktiviteter, og vi lærer lesing og skriving gjennom sosiale relasjoner (Genlott og Grönlund, 2013).

Artikkelen hviler også på forskning på dataprogrammet «Write To Read» (WTR). Dette var designet og testet i flere amerikanske skoler i 1984 og det påfølgende tiåret. Det fikk forskjellige resultat, noe gode og noen dårlige. Det presenteres forskjellige grunner til at resultatene varierte, blant annet av praktiske grunner vektla den tidlige utprøvingen av WTR individuell trening på bekostning av sosiale aspekter ved læring. Elevene arbeidet alene med datamaskinen og var skilt fra sosiale aktiviteter i klasserommet, som å diskutere bokstaver, ord og tekster, noe som er avgjørende i det sosiokulturelle perspektivet på læring. Dagens utprøving bruker bærbare datamaskiner og nettbrett, og internettsider er integrert i hverdagslige klasseromaktiviteter. Moderne WTR utprøving rapporterer positive langtidseffekter og forbedret resultater i senere skolegang (Genlott og Grönlund, 2013).

Forskningen hviler på dette, og har utviklet en metode som inkluderer sosial praksis. Prosjektet til Genlott og Grönlund (2013) er et pilotstudie som tar sitt empiriske materiale fra den svenske byen Solletuna. Her har lærere utviklet WTR til «iWTR – Integrated Write To Read)-metoden, som blir brukt i to klasser. «Integrated», eller integrert, betyr at lesing og skriving er inkludert i klasserommet, innen en sosial læringsprosess og på tvers av skolefag. Elevene samarbeider i par med å produsere tekster ved bruk av et tastatur, som blir publisert på en internettside for klassen, og diskuteres blant mellom studenter, lærere og foreldre. Dette betyr at all skriving har en mening og et publikum, og kan bli videre utviklet basert på diskusjon. Taleteknologi blir brukt for å sjekke at skrivingen produserer den ønskede lyden, noe som gir direkte respons til barns rettskriving (Genlott og Grönlund, 2013).

Testgruppen besto av to førsteklasser i Solletuna som brukte iWTRmetoden, og to andre førsteklasser fra den samme skolen ble brukt som en kontrollgruppe. Testgruppen besto av 41 elever, og kontrollgruppen av 46. Barna var 7 år gamle. Studiet var et kvasieksperiment, og Genlott og Grönlund (2013) kunne derfor ikke rekruttere studenter tilfeldig, men måtte bruke eksisterende klasser. Valget av skole var heller ikke et alternativ, siden metoden var utviklet og testet av en spesiell lærer og krevde spesielt utstyr kjøpt av den skolen. Testingen måtte derfor skje på denne skolen. På tross av disse restriksjonene, var de fire klassene som var brukt sammenlignbare med andre vanlige klasser. Både gruppestørrelsen og kjønnsfordelingen var ganske lik i de forskjellige gruppene. Det store antallet av elever og det faktum at elevene kom fra det samme geografiske område foreslår en normal fordeling av individuelle problemer av forskjellige typer, som motoriske, generell utvikling og andre. Lærerne konkluderte også med dette, at klassene var normale med tanke på ulike utfordringer (Genlott og Grönlund, 2013).

Størrelsen på testgruppen var forholdsvis liten og vide konklusjoner kunne derfor ikke bli gjort, resultatene var likevel oppmuntrende. Studiet viste at både lese- og skriveferdigheter var forbedret i testgruppen, og H1 ble dermed støttet. Tilfredsstilte elever ble også rapportert. På slutten av første klasse hadde alle elevene i testgruppen, uansett vanskeligheter de hadde, god selvtillit til sin lese- og skriveforbedring. De gode resultatene kan også forklares ved teknologen som ble brukt. Teknologien har hjulpet ved at motoriske ferdigheter ikke gjorde så stor forskjell blant elevene, når man bruker et tastatur, sammenlignet med å skrive bokstaver med en blyant. På skjermen ble alles bokstaver like, og alle elevene kunne lese hverandres tekster. De elevene som ikke hadde lært seg å lese enda, kunne delta like mye i all kommunikasjon mellom klassekamerater ved å bruke taleteknologien. På denne måten ble også H2 støttet (Genlott og Grönlund, 2013).

Den sosiale prosessen økte motivasjonen, men forbedret også elevenes forståelse for hvordan andre mottok deres tekst. Den sosiale naturen av språk ble klarere for dem gjennom prosessen med produksjon av tekst. Alle tekster ble brukt til å kommunisere med medelever, de var ikke bare en oppgave som læreren senere så over og rettet. Barn som av ulike grunner ikke klarte å produsere en lesbar tekst med blyant og papir, klarte det ved å bruke tastatur og taleteknologi (Genlott og Grönlund, 2013).

Emnebeskrivelsen for NORD2600 sier at emnet vil være sentrert rundt skrive- og leseprosesser samt digitale ferdigheter. Denne artikkelen tar for seg hvordan elever kan lære seg å lese ved å skrive med tastatur på datamaskin. Med utgangspunkt i dette kan man si at artikkelen er relevant for emnet ved at den tar for seg en type leseprosess og hvordan denne typen prosess kan fremme læring. Dette er en metode å forbedre elevers literacy-læring på. Her kombineres også lese- og skriveprosessen med digitale ferdigheter, ved at elevene må disse ferdighetene å kunne bruke iWTR. På denne måten presenterer artikkelen en skrive- og leseprosess som krever digitale ferdigheter, og kan dermed sies å være relevant for emnet.

Et av læringsmålene for emnet er å kunne «redegjøre for sentrale begreper og arbeids-/analysemetoder innenfor skriving, lesing og retorikk». Artikkelen tar for seg en type arbeidsmetode for lesing og skriving, og kan derfor anses som relevant for emnet ut ifra dette læringsmålet. Genlott og Grönlund (2013) presenterer en måte å arbeide med tekst på når elever skal lære å lese og skrive.

Forskningen hviler på Barton og Street sitt arbeid og deres sosiokulturelle perspektiv. Bartons tekst finnes på pensumlisten for NORD2600, og vi finner også en annen tekst av Street på pensumlisten. Jeg mener at teksten er relevant for emnet ved at den gir et sosiokulturelt perspektiv på det å lære å lese og utvikle leseferdigheter.

Inga Marie Hansen Hoøen

Referanser
Barton, D. (2001). Directions for literacy research: analysing language and social practices in a textually meditated world. Language and Education, 15, 92-104. 

Genlott, A. A., & Grönlund, Å. 
(2013). Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested. Computers & Education, 67, 98-104.

Street, B. (1984). Literacy in theory and practice. NY: Cambridge University Press.
\


4 kommentarer:

  1. Bloggkommentar frå Inger Line Berdal

    Veldig fin og oversikteleg innleiing, dette likar eg. I dette blogginnlegget gjer du svært grundig greie for artikkelens innhald. Du svarar godt og utfyllande på alle punkt i oppgåva. Du er veldig sakleg i teksten. Eg saknar kanskje litt meir stemma di i teksten, men dette er sjølvsagt litt vanskeleg når vi blir bedd om å presentere ein artikkel. Kanskje kan du klare å gjere teksten noko meir personleg.

    Eit tips kan vere å trekke inn kjelder frå NORD2600 og vise i teksten korleis artikkelen er relevant. For artikkelen du har valt er jo svært relevant. Dette viser du avslutningsvis, fint at du viser til emneskildringa for NORD2600. Eg hadde kanskje sett at du litt grundigare viser korleis denne teksten er relevant i forhold til Street og Barton. Dette trur eg vil vere med på å forsterke teksten din og gjere den meir truverdig. Slik kan du vise at du har forstått pensumlitteratur.

    Elles synes eg du er flink til å lede lesaren gjennom oppgåva, du skriv oversikteleg og godt. Sjå elles over små skrivefeil her og der. Manglar nokre bokstavar i enkelte ord.

    SvarSlett
  2. Bloggkommentar fra Ingrid Løken:

    Informativ overskrift, da ser jeg med en gang hvilket tema du vil gi oss innblikk i. Fint med en innledning hvor du presenterer hvilken artikkel du har valgt og hvordan du vil bygge opp din egen tekst.

    Du gir oss et detaljert innblikk i den fagfellevurderte artikkelen du har valgt. Hva artikkelen søker svar på og diverse problemstillinger presenterer du grundig, og forskningen Genlott og Grönlund presenterer, som metoden ”iWTR” forklarer du så godt at jeg er overbevist om at du virkelig har satt deg godt inn i deres artikkel. Du skriver at artikkelen hviler på et sosiokulturelt perspektiv og forskning på dataprogrammet ”WTR”, du gir oss et lite innblikk i dette før du går videre til forfatternes prosjekt og metoden de har utviklet. Fin rød tråd og overganger mellom avsnittene.

    I avsnitt 5 trekker du inne Barton og Street, og hvis jeg forstår riktig har artikkelen til Genlott og Grönlund brukt Barton og Street som utgangspunkt for sin artikkel? Her vil en kunne bli usikker på om dett er tilfellet, eller om det er du som trekker linjer til Barton og Street fra pensumlisten til emnet NORD2600. Kanskje kan du tydeliggjøre enda mer hva som er tilfellet her, hvis ikke det bare er jeg som synes dette var litt uklart?

    Nå vil jeg kommentere noe jeg ikke har nok grunnlag og kunnskap til å kunne si, når det gjelder presentasjon av en fagfellevurdert artikkel og forskningsresultater. Her er jeg ingen fasit og vet ikke best, men jeg kommenterer det likevel: Du gir en så grundig gjennomgang av artikkelen at jeg lurer på om det er noen detaljer du kunne utelatt? Dette for å bedre flyten i teksten og holde på leserens konsentrasjon. Kunne det vært en idé å ikke inkludere all informasjon, for eksempel i avsnitt 8. Eller kanskje er denne informasjonen nødvendig, og det å utelate noe blir feil og kan føre til misvisende oppfatninger av artikkelen og forskningen som er gjennomført?

    Du trekker linjer til emnebeskrivelsen for NORD2600, det er fint. Jeg savner dog flere eksempler på teoretikere fra pensumlisten for emnet, og en utdypning av dette. Du nevner Barton og Street, her kan du utdype mer, og som sagt trekke inn enda fler teoretikere som tar for seg mye av det samme som Genlott og Grönlund gjør. Dette vil gi artikkelen større relevans for emnet NORD2600.

    Språket ditt er formelt og tydelig, dette gir tyngde til teksten, her kommer noen merknader:

    • Avsnitt 3, linje 4: "én" prosess, ikke "en" prosess
    • Avsnitt 9, linje 1: Jeg ville hatt et punktum etter "gjort". Eventuelt satt inn "men" etter kommaet.
    • Avsnitt 9, linje 3-4: "førsteklasse" i ett ord

    SvarSlett
  3. Hei Inga!
    Som jeg skrev til Inger Line synes jeg også din oppgave blir litt formell for en blogg. Strukturen og språket er veldig tydelig og klar, og du har mye faglig tyngde, noe som er skikkelig skikkelig bra for en akademisk tekst, men jeg synes bloggmediet har rom for mer humor og forundring. Det er klart jeg ikke vet om jeg har hjemmel til å si dette, men det går i hvert fall på min lesefølelse. Her går det også an å bruke bilder for eksempel (sier jeg mens jeg ikke har gjort det selv ;-)).

    Støtter meg også på Ingrid sine merknader, se en ekstra gang på disse (tror du hadde sett de selv dog). Pass også på avsnitt 7, linje 6, hvor du har "diskuteres blant mellom", velg en av disse.

    Synes artikkelen du har valgt er kjempeinteressant, og skikkelig relevant for emnet! Du presenterer den, metoden og funnene på en veldig oversiktlig og fin måte. Fint at du nevner sosiokulturelle aspekter, og de går jo igjen i flere pensumartikler vi har hatt dette semesteret. Her kunne du også brukt de som snakker om skriving- og tolkningsfellesskap i tekstarbeid.

    SvarSlett
  4. Hei Inga Marie,
    Dette er en meget bra bloggtekst. Innholdet i fagartikkelen er godt forklart, og det er ryddig presentert. Jeg har rett og slett ingen ting å utsette på denne teksten, men hvis jeg kan ønske meg én ting, så ville det være at du kanskje kunne ha tydeliggjort hvordan artikkelen er relevant når det gjelder norskfaget. Emnet NORD2600 heter Norsk som literacy-fag, så hva er det med Genlott og Grönlund som kan være nyttig i norskfaget eller for norsklærere spesielt.
    Lykke til med siste finpuss på bloggteksten!
    Vennlig hilsen Heidi Brøseth

    SvarSlett