Å lære lesing gjennom skriving

I denne bloggteksten vil jeg presentere en fagfellevurdert artikkel som er relevant for emnet NORD2600. Jeg har valgt Genlott og Grönlund (2013) sin artikkel Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested og vil i denne teksten presentere innholdet i artikkelen, hva slags teoretisk grunnlag den hviler på, hvilke metodiske valg som er tatt og viktige funn. Avslutningsvis vil jeg forklare hvorfor artikkelen er relevant for emnet.

Genlott og Grönlund (2013) presenterer at det å lære å lese og skrive er en ferdighet som dessverre ikke alle lærer seg tilstrekkelig.  Den enorme økningen av informasjonsaktiviteter på grunn av internett og annen informasjonsteknologi har gjort literacy-ferdigheter enda viktigere for enda flere mennesker. Dette er en av grunnene til at literacy-utdanning må forbedres, slik at flere barn i verden får bedre sjanser til å lære seg dette. Det er også svært viktig å lære seg dette tidlig, da tidligere forskning viser at barn som havner bak i tidlig alder når det gjelder skrive- og leseutvikling, får vanskeligheter i skolen senere ettersom tekster blir lengre og mer komplisert. Genlott og Grönlund (2013) ønsker å bidra til å utvikle bedre metoder for å lære å lese og skrive i tidlig alder, og tester i sin studie en ny metode utviklet for å forbedre lesing og skriving i tidlig alder.

Den nye metoden som Genlott og Grönlund (2013) tester i sin studie kalles «Integrated Write to Learn», og forkortes iWTR. Denne metoden lar barn i 1.klasse bruke datamaskiner til å skrive tekster og senere diskutere de sammen med klassekamerater og lærere. Det å skrive for hånd er utsatt til 2.klasse. På denne måten jobber iWTR med en prosess av gangen, i motsetning til den tradisjonelle metoden. Den tradisjonelle metoden krever at elever utvikler to utviklingsprosesser parallelt, en kogntiv (lære å lese) og en motorisk (lære å skrive med blyant). Metoden iWTR, inkluderer også informasjons og kommunikasjonsteknologier (information and communication technologies), og forkortes ICT.

Genlott og Grönlund (2013) presenterer tre hypoteser som den søker svar på. Den første hypotesen, H1 er at det å dele disse prosessene i to vil gjøre det lettere for alle barn, men spesielt de med lavere motorisk utvikling, å utvikle lese- og skriveferdigheter over perioden det første skoleåret. H2 handler om at ICT-verktøy kan forbedre læreprosessen til skriving og lesing. Slike verktøy inkluderer det opplagte tastaturet, og taleteknologi og internettsteder. H3 handler om at sosial skriveprosess som inkluderer barn i en samarbeidende utvikling er ledende til læring. Målet til prosjektet var derfor å undersøke følgende spørsmål: Forbedrer iWTR-metoden barns ferdigheter i skriving og lesing? Hvilke læringsfaktorer er essensielle for å gjøre integreringen av ICT og elevenes literacy-utvikling så gunstig som mulig for elevenes lese- og skriveferdigheter?

Det teoretiske grunnlaget artikkelen hviler på er det sosiokulturelle perspektivet som vektlegger den sosiale, kulturelle og historiske konteksten av språk. Dette baserer seg på Barton (2001) og Street (1984) sitt arbeid. I dette perspektivet tar læring sted i både formelle og informerende kontekster, og viktige aspekt med læring inkluderer verktøy og utvikling av redskaper. Noe av det viktige her er at lesing og skriving er definert av kulturelle og sosiale aktiviteter, og vi lærer lesing og skriving gjennom sosiale relasjoner (Genlott og Grönlund, 2013).

Artikkelen hviler også på forskning på dataprogrammet «Write To Read» (WTR). Dette var designet og testet i flere amerikanske skoler i 1984 og det påfølgende tiåret. Det fikk forskjellige resultat, noe gode og noen dårlige. Det presenteres forskjellige grunner til at resultatene varierte, blant annet av praktiske grunner vektla den tidlige utprøvingen av WTR individuell trening på bekostning av sosiale aspekter ved læring. Elevene arbeidet alene med datamaskinen og var skilt fra sosiale aktiviteter i klasserommet, som å diskutere bokstaver, ord og tekster, noe som er avgjørende i det sosiokulturelle perspektivet på læring. Dagens utprøving bruker bærbare datamaskiner og nettbrett, og internettsider er integrert i hverdagslige klasseromaktiviteter. Moderne WTR utprøving rapporterer positive langtidseffekter og forbedret resultater i senere skolegang (Genlott og Grönlund, 2013).

Forskningen hviler på dette, og har utviklet en metode som inkluderer sosial praksis. Prosjektet til Genlott og Grönlund (2013) er et pilotstudie som tar sitt empiriske materiale fra den svenske byen Solletuna. Her har lærere utviklet WTR til «iWTR – Integrated Write To Read)-metoden, som blir brukt i to klasser. «Integrated», eller integrert, betyr at lesing og skriving er inkludert i klasserommet, innen en sosial læringsprosess og på tvers av skolefag. Elevene samarbeider i par med å produsere tekster ved bruk av et tastatur, som blir publisert på en internettside for klassen, og diskuteres blant mellom studenter, lærere og foreldre. Dette betyr at all skriving har en mening og et publikum, og kan bli videre utviklet basert på diskusjon. Taleteknologi blir brukt for å sjekke at skrivingen produserer den ønskede lyden, noe som gir direkte respons til barns rettskriving (Genlott og Grönlund, 2013).

Testgruppen besto av to førsteklasser i Solletuna som brukte iWTRmetoden, og to andre førsteklasser fra den samme skolen ble brukt som en kontrollgruppe. Testgruppen besto av 41 elever, og kontrollgruppen av 46. Barna var 7 år gamle. Studiet var et kvasieksperiment, og Genlott og Grönlund (2013) kunne derfor ikke rekruttere studenter tilfeldig, men måtte bruke eksisterende klasser. Valget av skole var heller ikke et alternativ, siden metoden var utviklet og testet av en spesiell lærer og krevde spesielt utstyr kjøpt av den skolen. Testingen måtte derfor skje på denne skolen. På tross av disse restriksjonene, var de fire klassene som var brukt sammenlignbare med andre vanlige klasser. Både gruppestørrelsen og kjønnsfordelingen var ganske lik i de forskjellige gruppene. Det store antallet av elever og det faktum at elevene kom fra det samme geografiske område foreslår en normal fordeling av individuelle problemer av forskjellige typer, som motoriske, generell utvikling og andre. Lærerne konkluderte også med dette, at klassene var normale med tanke på ulike utfordringer (Genlott og Grönlund, 2013).

Størrelsen på testgruppen var forholdsvis liten og vide konklusjoner kunne derfor ikke bli gjort, resultatene var likevel oppmuntrende. Studiet viste at både lese- og skriveferdigheter var forbedret i testgruppen, og H1 ble dermed støttet. Tilfredsstilte elever ble også rapportert. På slutten av første klasse hadde alle elevene i testgruppen, uansett vanskeligheter de hadde, god selvtillit til sin lese- og skriveforbedring. De gode resultatene kan også forklares ved teknologen som ble brukt. Teknologien har hjulpet ved at motoriske ferdigheter ikke gjorde så stor forskjell blant elevene, når man bruker et tastatur, sammenlignet med å skrive bokstaver med en blyant. På skjermen ble alles bokstaver like, og alle elevene kunne lese hverandres tekster. De elevene som ikke hadde lært seg å lese enda, kunne delta like mye i all kommunikasjon mellom klassekamerater ved å bruke taleteknologien. På denne måten ble også H2 støttet (Genlott og Grönlund, 2013).

Den sosiale prosessen økte motivasjonen, men forbedret også elevenes forståelse for hvordan andre mottok deres tekst. Den sosiale naturen av språk ble klarere for dem gjennom prosessen med produksjon av tekst. Alle tekster ble brukt til å kommunisere med medelever, de var ikke bare en oppgave som læreren senere så over og rettet. Barn som av ulike grunner ikke klarte å produsere en lesbar tekst med blyant og papir, klarte det ved å bruke tastatur og taleteknologi (Genlott og Grönlund, 2013).

Emnebeskrivelsen for NORD2600 sier at emnet vil være sentrert rundt skrive- og leseprosesser samt digitale ferdigheter. Denne artikkelen tar for seg hvordan elever kan lære seg å lese ved å skrive med tastatur på datamaskin. Med utgangspunkt i dette kan man si at artikkelen er relevant for emnet ved at den tar for seg en type leseprosess og hvordan denne typen prosess kan fremme læring. Dette er en metode å forbedre elevers literacy-læring på. Her kombineres også lese- og skriveprosessen med digitale ferdigheter, ved at elevene må disse ferdighetene å kunne bruke iWTR. På denne måten presenterer artikkelen en skrive- og leseprosess som krever digitale ferdigheter, og kan dermed sies å være relevant for emnet.

Et av læringsmålene for emnet er å kunne «redegjøre for sentrale begreper og arbeids-/analysemetoder innenfor skriving, lesing og retorikk». Artikkelen tar for seg en type arbeidsmetode for lesing og skriving, og kan derfor anses som relevant for emnet ut ifra dette læringsmålet. Genlott og Grönlund (2013) presenterer en måte å arbeide med tekst på når elever skal lære å lese og skrive.

Forskningen hviler på Barton og Street sitt arbeid og deres sosiokulturelle perspektiv. Bartons tekst finnes på pensumlisten for NORD2600, og vi finner også en annen tekst av Street på pensumlisten. Jeg mener at teksten er relevant for emnet ved at den gir et sosiokulturelt perspektiv på det å lære å lese og utvikle leseferdigheter.

Inga Marie Hansen Hoøen

Referanser

Barton, D. (2001). Directions for literacy research: analysing language and social practices in a textually meditated world. Language and Education, 15, 92-104. 

Genlott, A. A., & Grönlund, Å. 

(2013). Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested. Computers & Education, 67, 98-104.

Street, B. (1984). Literacy in theory and practice. NY: Cambridge University Press.

\